lørdag 14. april 2007

Maldivisk grillfest

Jeg hadde knapt fått satt meg ned i stolen før Lasse ringte. "Det står en hel flokk med lokale her nede sammen med Fara. Du må komme ned med en gang!" jeg trodde jo minst det var demonstrasjoner og opprør på gang, og sprang ned de mange trappene til gaten. Skuffelsen var derfor stor da det "bare" var Fara med fire venner (tre jenter og en gutt) og Lasse der nede, men den gikk over etter løfter om skikkelig maldivisk grillfest. Så vi trasket avgårde, jentene snakket ikke mye engelsk, men gutten, som viste seg å komme fra Dubai, eller deromkring, skravlet i vei på engelsk, mens Fara kom til nå og da. En kort gangtur og noen trapper senere var vi på takterrassen med tidenes kjempegrill og livsfarlige "snubletråder" for nordmenn, sånn cirka 1,80 meter over bakken.
Vi ble budt på knallgod grillmat som vi nøt i typisk maldiviske benkestoler mens jentene fniste fælt, og Fara sa at det var tre jenter hun jobbet sammen med, og det hadde vært masse bråk på kontoret fordi de ikke hadde fått lov å hilse på oss. Foreløpig gjorde de imidlertid ikke mye tegn til noen av delene, og Lasse og jeg satt der som to forskremte smågutter på besøk i tenåringsjentenes teselskap. Dubaieren snakket til Lasse om rusmidler "I love my alcohol, especially my vodka and coke, I would also like to try speed an cocaine. How is it?" Lasse, som synes det var best å holde det hele på et religiøst nivå, spurte om ikke dette var litt over kanten for en muslim, hvorpå han svarte;"I guess I'm not very good at it..."
Forederen Lasse fant så plutselig ut at han måtte på do, noe han ikke torde å fortelle vertskapet, han gikk i stedet hjem, og jeg måtte derfor finne opp en eller annen historie om at han måtte ringe Runhild, noe som måtte skje akkurat da, på grunn av tidsforskjellen. Jeg droppet å fortelle at Lasse utelukkende bruker min mobil til å ringe hjem med.
Uansett, Lasse dro, og etter en stund lurte jentene på hvor han hadde blitt av. Jeg fortalte at han måtte ringe kjæresten sin tilbake i Norge, og den ene av dem utbrøt: "That's a pity!" før hun tenkte seg om i fem sekunder og fortsatte: "But you know, my boyfriend is away, his girlfriend is away, and we're both here..."
Jeg satte colaen i halsen, og forsøkte å hoste lydløst mens jentene fniste verre enn et tensingkor. Fara fant ut at det beste var å fóre meg med noen nøtter som smakte rart, og som Lasse etterpå mente at sikkert var dop eller noe deromkring. ("Du kunne blitt voldtatt, William. Av tre maldiviske jenter!")
Kvelden fortsatte, jeg følte at jeg var tilskuer til finsk fjernsynsteater, jeg skjønte ingenting, og forsto enda mindre, mens jentene pekte og fniste. Dubaieren oversatte fra tid til annen hva de sa, men det ble mest "They think you're cute, and handsome and that you have a cute smiling, like hole there.", noe som gjorde at jentene bare fniste mer. Jeg gikk for å takke kokken for maten, men ingen ville fortelle hvem som hadde laget den, så jeg takket isteden hele familien, noe spesielt damen i burka synes var festlig. Fnisingen fortsatte, festen likeså, og jeg fikk hilse på en ekte maldivisk nyhetsoppleser (rikskjendis!).
Plutselig skulle vi visst gå, så jeg takket alle en gang til, til familens store glede, og vi forsvant ut på gaten igjen. Fara ville til fergen, og krevde at jeg fulgte dem, siden de ikke kunne veien. Jeg bemerket at Fara var den som hadde fulgt oss rundt på denne øyen bare et par uker tidligere, men Fara sa at hun var elendig på steder, og at det hadde gått i glemmeboken.
Dubaieren lurte på hva jeg synes om maten, og jeg sa at den var god, men noe sterk (hot). Det naturlige oppfølgningsspørsmålet fra en av jentene var da tydeligvis om jeg hadde smakt (tasted) maldiviske jenter...

Unnskyld, men er ikke dette et strengt muslimsk land? Reiseguidene påsto i hvert fall det (Bradt-reiseguiden har vi allerede funnet verdiløs, men nå ser det ut til at Lonely Planet ryker samme vei), det samme gjorde skiltingen på flyplassen. Det er jo ikke noe rart at sjalu ektemenn vil holde kvinnene sine i telt hvis de, så snart de får anledning, kaster seg over vestlige gutter som er langt under gjennomsnittlige kjekke? Burka til folket, sier nå jeg.

5 kommentarer:

Anonym sa...

William: Du må ikkje la deg rive med av søte jenter. Det kan vere fali' det.

Anonym sa...

Hvor ble det av Lasse?? Har den infeksjonen gått til hue på'n ell? Villige jenter + Lasse på do = merkelig... ;)
Herlig historie!

Lasse sa...

Når har jeg gjort meg fortjent til et sånt playa-stempel?? Min rolle i det hele er å formidle kvinnelig glede til medmennesker - se på meg som en mellommann, trygt forankret i dame hjemme :)

Infeksjonen har forøvrig flyttet seg fra det ene såret til det andre, byttet ben med andre ord. Mye mulig mitt høyre kne er tankesenteret mitt!

Anonym sa...

Høres ut som en fornuftig plass å ha tankesenteret...

Lasse sa...

Gro og mormor: det går ganske greit til daglig, når kneet ikke er infisert ;) Neida, ta det med ro, mitt tankesenter er trygt plassert mellom ørene - godjenta deres er trygg hos meg :)