Kjære vaksinasjonsdame

Du husker du var svært skeptisk da vi ville vaksinere oss mot hepatitt B? Og at du så på oss med et skeptisk blikk og trodde hele turen dreide seg om å kose seg mest mulig med de lokale pikene? Vel, her har du forklaringen: Jeg skulle aldri få blodoverføring i ørkenen, slik jeg mumlet da du mistenkte meg for å være en player. Sannheten er at jeg skulle gå med sandaler i en hel måned. Med støv mellom tærne og gnagsår til benet. Heldigvis for oss koster plaster bare én lokal sak, noe som vil si rundt femti øre. Så jeg kjøpte tyve, mens den vennlige kvinnen bak disken blunket til meg. De har forresten plaster på krukke, er det helsefremmende?
Lasse legger til at de er muslimer hele gjengen, og derfor ikke driver med sånt. Kosing altså.

Og det vi sa til deg om at vi kanskje kom til å måtte tilbringe en natt eller to på en lokal øy. Vel, det har vi gjort. Og det ser ut som om vi kommer til å tilbringe en del mer tid på denne øyen, siden vi har flyttet inn like over en lokal familie med minst tre, men Lasse lurer på om de ikke har gjemt unna noen flere i skuffer og skap. Foreløpig har vi bare sett tre personer som ikke er lokale, og det ene var han tyskeren som mente at vi ikke var verdige til å kalle oss europeere siden vi ikke hadde samme pass som ham, og de to andre var faren og den lille piken som Lasse ropte "Snart kommer dere til å trenge dasspapir, og det er det bare vi som vet hvor man får tak i!" etter, før han snudde seg mot meg og sa "Og den informasjonen kommer til å koste dem dyrt!" Noen vaksinasjon mot kapitalisme hadde du tydeligvis ikke.

Hilsen William

P.S. Bildet av palmer og strandliv på forsiden av kortet er plukket ut spesielt for kontorveggen din. Hvis Sri Lankan behandler post på samme måte som mennesker er det blitt helt desinfisert, så du kan ta det helt med ro. Lasse hilser forresten også.