Forbanna maur

Forbanna maur. Hver gang jeg forsøker å slå meg til ro på hotellrom dukker det opp maur. Nå var det en som beit meg på innsiden av låret. Jeg rev av meg lakenet og fikk øye på en liten maurflokk som tydeligvis hadde satt seg fore å kolonisere underlivet mitt. Fint sted for maur, men ikke tilgjengelig akkurat nå. Det samme skjedde første natta i Spania. Jeg sov på hotell mens jeg ventet på at leiligheten jeg skulle flytte til ble klar. Midt på natta våknet jeg av at det kilte på magen. Under lakenet hadde pokker meg krypa opprettet motorvei rett over magen min. Gud vet hvor de skulle, men målbevisste var det i hvert fall. Og nå hadde de altså følgt etter meg hit. Til Maldivene. Flisgulvet var varmt, til tross for fraværet av varmekabler. Hva skal man med varmekabler når lufta holder 30 grader. Jeg tok en våtserviett og krafsa til meg maurflokken, gikk inn på badet og kasta den i dass. Et snev av dårlig samvittighet kom over meg. Som det alltid gjør når jeg tar livet av småkryp. Men jeg unnskylder meg med at de plaga meg først, så selvforsvar var eneste utvei. Når jeg er ute i skauen tar jeg ikke livet av dem. Ikke mygg en gang, bortsett fra når det smeller av rein refleks. Maur forsøker jeg å ikke tråkke på. Så jeg synes de burde kunne vise såpass hensyn at de lar meg være i fred når jeg befinner meg på et menneskebygd hotell, på en øy konstruert fra havbunnen av av mennesker. Mennesker som vil overleve naturens vrede.
Inne på badet så jeg flere maur. De kom ut av en sprekk i hjørnet på dusjen. En bitteliten sprekk. Under vasken var det enda en sprekk, og det så ut til at krypa løp i skytteltrafikk mellom disse. Jeg forsøkte å fore sprekkene med vått dasspapir, men det hadde ingen effekt. De kom seg ut likevel. Så jeg rota gjennom toalettmappa mi. Aloe Vera? Nei, for dyr. Ikke faen om jeg skulle bruke kosmetisk fugemasse til 250 kroner for å stoppe noen maur. Tannkrem? Den var tom. Godt jobba – reis halve jorden rundt med en tom tannkremtube. Jeg la den tilbake, og tenkte jeg fikk ta den med hjem. Dette stedet har nok trøbbel som det er om ikke jeg skal proppe søplekassene fulle av søppel jeg har tatt med fra Norge. Jeg endte opp med solkrem. Faktor 25 ble gnidd finurlig og jevnt bortover sprekkene. Det dekket ganske godt. Eneste måten de skulle komme seg gjennom dette var å spise det. Og jeg kan aldri tenke meg at solkrem er god næring for maur. Hva er det egentlig i solkrem? Det koster nær det samme som gull, men alt det duger til er å beskytte seg mot solen. Og det duger gratis skygge mye bedre til. Men det er jo ikke skygge overalt. Og det er godt å ha når det billige hotellrommet ditt blir invadert av maur.
Jeg lot maur være maur og trakk meg tilbake til senga. Til å være et land bestående av kortvokste asiater var standarden på sengen god. Ikke det, kortvokste pleier å ha gode senger, men de er gjerne litt korte. Standarden i Spania er for eksempel 1.80. Mine 1.90 endte med leggene og føttene i friluft utenfor madrassen. Forholdsvis ubehagelig i lengden. Men asiatene har altså forststått det. Eller har de bare tilpassa seg vestlige turisters grådige krav? I så fall burde de bli kvitt maurproblemet sitt. Vi vestlige liker ikke maur i sengetøyet.