Fotballens gleder

Det er deprimerende når motstanderen står på andre banehalvdel og varmer opp med en røyk, mens de senere løper forbi deg på flatmark. Trøsten får da være at jeg kommer til å leve ti år lenger, og derfor får med meg en eller annen revolusjon på gamlehjemmet. Til tross for at de er så kjappe at man lurer på hvorfor det bare er han ene som har tilnavnet "Mosquito", ble kampen likevel relativt jevn. Jeg har endelig lært meg til at det er best å stoppe maldivere like utenfor sekstenmeteren, for selv om de løper som gale er teknikken omtrent på nivå med meg, noe som gir en femti-femtisjanse for å klare å drible dem. Lasse gikk selvfølgelig overende igjen, og åkte dermed rett inn på legevakten, hvor han ble lappet sammen og legekonsultert på null tid for en tyvekroning.
Tilbake på fotballbanen roste danskene "The norwegian efficency". Hvilket jo ikke er rart, det var da vi som oppfant Flo-passningen. Etter grundig forskning kan vi også avsløre at "Uti vår hage" langt fra var så langt unna sannheten som folk trodde, dansker snakker engelsk for å forstå hverandre.
Fotballkampen avrundet vi med å feire bursdagen til dansken på takterrassen hans, med stjernehimmelen over oss, lyn i horisonten og Pink Floyd på stereoanlegget. Vi fikk ikke lov til å gå før ølkassen var tom, etter at både engelskmenn, franskmenn og spanjoler hadde kapitulert.